SOM MAN ROPER TIL STATSKOG… FÅR MAN IKKE SVAR

November 01, 2014  •  Leave a Comment

Den gamle skogen i Norge forsvinner i høyt tempo. Den gamle skogen er viktig for mange plante- og dyrearter, den gir friluftsfolk unike naturopplevelser og den har preget norske landskap til alle tider. Noe er vernet, men det er en veldig liten andel av det produktive skogarealet. Det må vernes mer, men minst like viktig er det at hogst utføres skånsomt, og i det minste følger de miljøkrav som gjelder for skogbruket i dag.

Mange skogeiere og skogsentreprenører gjør nettopp det, og det skal de ha honnør for. I de skogene jeg ferdes mest, i Østerdalen, er det mange som driver bra. Men det er nok av eksempler på det motsatte. Kantsoner langs bekker er noen skranglete små busker. Det er dype hjulspor, erosjon og oppdemming av bekker, stier er ødelagt. Og en av de skogeierne det er størst problemer med er dessverre det norske folks egen skogforvalter, Statskog.

Statskog skulle ha de aller beste forutsetninger - og det aller største moralske ansvar - for drive skogen på en bærekraftig måte. Statskogs utgangspunkt skulle være at norske skoger tilhører det norske folk, som skal drive friluftsliv i dem og ha glede av dem på andre måter i all framtid. Men Statskog utmerker seg nå først og fremst som en aggressiv kommersiell aktør. Det har skapt reaksjoner og medieoppslag over hele landet, og det er mange eksempler på hensynsløs hogst. Ett av de siste finner vi i Våler i Hedmark, der Våler JFF står fram i lokalavisa og fortviler over at en kjent tiurleik ble rasert. Forskerne bak skogsfuglprosjektet på Varaldskogen, ikke langt fra Våler, har også uttalt seg skarpt om Statskogs virksomhet i Hedmark.

At Statskog stadig hogger der de aldri burde hogget, og hogger på måter som er på kanten av miljølovgivningen, er ille nok. Men Statskog bruker også alle triks i boka for å hindre innsyn i sin virksomhet. Når folk som vil ta vare på norsk natur forsøker å påvirke Statskog, møtes de med en forhalingstaktikk som bare kan ha som mål å få dem til å gi opp.

Våler JFF er ikke alene om å reagere på Statskogs framferd. Naturvernforbundets fylkeslag i Hedmark hadde i lengre tid fått melding om hogst av verdifull gammelskog, og ba derfor i 2012 om å få utlevert oversikt over Statskogs hogster i slik skog – både gjennomførte og planlagte. Dette er informasjon som allmenheten har krav på etter loven. Statskog svarte at de ikke kunne gi ut slike opplysninger, fordi det er forretningshemmeligheter. Altså: Det norske folks egen skogforvalter kunne ikke fortelle det norske folk hva de holdt på med, fordi det ville gi mindre profitt. Denne avgjørelsen ble så klaget inn for Miljøklagenemnda. Der fikk Naturvernforbundet fullt medhold. Så er vel alt i orden? Langt i fra. Når Statskog omsider legger ut informasjon på internett, er det i form av oversikt over skog som potensielt kan hogges fram til 2019. Ikke planer for den hogsten som faktisk tenkes gjennomført, og den gamle skogen kan ikke identifiseres. For den som vil komme i inngrep med en skadelig hogstpraksis, er dette verdiløs informasjon – og utvilsomt ment å være nettopp det.

Det er også verdt å merke seg at Statskog i denne saken kommuniserer gjennom et privat advokatfirma, som en annen fjern kapitalist. Om noen er i tvil om hva slags virksomhet Statskog har blitt, skulle dette gjøre det ganske klart. Uansett, Statskogs advokater framholder at det ikke finnes mer detaljerte planer enn det som ble lagt ut på nettet. En utrolig påstand, særlig på bakgrunn av den tidligere bekymringen for alle forretningshemmelighetene. I et senere brev skriver advokatene at OK, kanskje finnes det mer detaljerte planer, men det er innleide entreprenører som lager dem. Så Statskog vet ikke selv hvor og når det skal hogges i gammel skog. Dette er selvsagt for det første sprøyt, for det andre i strid med skogbruksloven, og for det tredje i strid med hva Statskogs egen skogsjef har uttalt offentlig. Nå er saken tilbake i Miljøklagenemnda, 2014 går mot slutten, og ingen informasjon om Statskogs planer for hogst i gammel skog er tilgjengelige.

Sammen med private skogeiere og aktører innen skogsamvirket som opererer på lignende vis, er Statskog i ferd med å utradere all tillit til næringa. Kravet om å innføre meldeplikt for alle hogster blir bare mer og mer aktuelt. Representanter for næringa klager over at dette er et angrep på eiendomsretten og på fri næringsutøvelse. Gjerne for meg. Hele poenget må være å gjøre det vanskeligere å ødelegge vår felles naturarv etter forgodtbefinnende, enten det er private eller – sørgelig nok – statlige eiere som står bak.

(Trykt som Månedens kommentar i Jakt & Fiske nr. 11 - 2014, klikk her for å se)


Comments

No comments posted.
Loading...

Archive
January February March April May June July August September October November (1) December
January (1) February March April (1) May June (1) July August (1) September October November (1) December
January February March (2) April May June (1) July August September (1) October (1) November (1) December (1)
January February March April (1) May June July (1) August September October (1) November (1) December (1)
January February (1) March April May (1) June July August September October November December